Kvener/norskfinner
Jøder, kvener, skogfinner, romani og romer kalles nasjonale minoriteter i Norge. Kvener og romani er de to største gruppene.
Alle som har finsk bakgrunn og som kom til Nord-Norge før 1945 regnes som kvener. Det gjør også barna deres, og barnebarna osv. Kven er det vanligste ordet om folkegruppen. Noen kvener vil heller bli kalt norskfinner eller finner.
Visste du at...?
På kvensk heter Norge Ruija.
16. mars er kvenfolkets dag.
26. april er kvensk språkdag. Da feirer man at kvensk ble regnet som minoritetsspråk i Norge.
Kvener fra Nord-Sverige og Nord-Finland vandret inn til Nord-Norge i flere hundre år. Flest kom på 17- og 1800 tallet. Vi vet helt sikkert at det har bodd kvener i Norge siden 1520.
Man snakker ofte om to «bølger» av kvensk innvandring til Norge. Den første kom på 1700-tallet. Den andre kom på 1800-tallet.
Visste du at...?
Alle som har finsk språk- og kulturbakgrunn og som kom til Nord-Norge før 1945 regnes som kvener. Det gjør også deres barn og barnebarn og så videre.
De fleste bruker navnet kven om folkegruppen. Noen kvener vil heller bli kalt norskfinner eller finner.
En minoritet er en ganske liten gruppe i et område. En majoritet er den største gruppa. For eksempel er nordmenn en majoritet i Norge, mens svensker er en minoritet i Norge.
En nasjonal minoritet har ekstra beskyttelse for språket og kulturen sin i et land.
På 1500 og 1600-tallet var det ikke så mange som bodde i de nordlige områdene. Landene som var i ferd med å dannes kunne ikke kreve områder som ikke var befolket. Derfor ble det en slags konkurranse om å befolke disse områdene. De dansk-norske myndighetene lovet lettere tilgang på jord og annen hjelp hvis de finske og svenske innvandrerne ble gode dansk-norske undersåtter. Først i 1751 ble statsgrensa mellom Norge og Sverige trukket så langt nord som Varanger, mens grensa videre østover ikke ble trukket før i 1826.
Visste du at...?
Etter andre verdenskrig har vi ikke registrert tilhørighet til befolkningsgrupper i Norge. Det er fordi vi så hvordan sånne registre kan misbrukes.
Mellom 10.000 og 60.000 mennesker er kvener eller etterkommere etter kvener i Norge.
Kvenene i Norge drev med jordbruk og fjordfiske og laksefiske. Nå er det ikke like mange som før som regner seg selv som kvener. Moderne kvener er for det meste norskspråklige nordmenn som vet om bakgrunnen sin. De fleste kvener har både samiske og andre ikke-kvenske slektninger. Kvenene er en minoritet i Norge. Enkelte steder, spesielt i Finnmark, utgjør kvener majoriteten. Det samme gjør samer andre steder i landsdelen.
Visste du at...?
Kvensk språk forsvant nesten helt på grunn av det vi kaller fornorskingspolitikken.
I 1902 kom jordsalgsloven i Norge. Den loven betydde for eksempel at jord bare kunne kjøpes av norsktalende. Det gikk ut over både samer og kvener.
Samisk, kvensk, romanes og romani er minoritetsspråk i Norge.
På tidlig 1800-tall var integreringen i Norge sånn at minoritetene kunne beholde språk og kultur. Da nasjonalismen vokste endret dette seg. Vi fikk en assimilasjonspolitikk. Det betyr at minoritetene skulle bli så lik majoriteten som mulig. I Norge kalles det en fornorskingspolitikk.
Kvensk språk brukes av rundt 2000 mennesker i Norge. Språket regnes som utrydningstruet av Europarådet. Fornorskingspolitikken på 1850-tallet gjorde at språkene nesten døde ut.
I følge minoritetsspråkpakten skal de historiske regions- eller minoritetsspråkene i Europa vernes. Det er fordi man mener at språkene er med på å holde oppe og utvikle kulturell rikdom og tradisjoner i Europa.
Les mer
aldrimer22juli.no: Nasjonale minoriteter i Norge, Urfolk i Norge
Kvensk institutt (nasjonalt senter for kvensk språk og kultur): http://www.kvenskinstitutt.no/kvener/
Halti kvenkultursenter IKS: http://kvenkultur.no/
Nrk: https://www.nrk.no/kvensk/hvem-er-kvenene_-1.13788312
Film fra Tromsø museum: https://www.facebook.com/tromsomuseum/videos/10156987169954498/
Store norske leksikon: https://snl.no/kvener
Bilder:
Forsidebilde: Felles flagg for kvenfolket. Hentet fra Norske kveners forbund.
Kvensk institutt (Kainun Institutti på kvensk), nasjonalt senter for kvensk språk og kultur i Børselv i Porsanger. Foto: Jaro Holland, 2009
Wikimedia Commons. Foto: Axel Theodor Lindahl, Bildet er hentet fra Nasjonalbibliotekets bildesamling Finnmark
Wikimedia Commons. Foto: Ville Miettinen, View of Barras, Finnmark
Kart fra Wikimedia Commons.
Sist oppdatert: 06/02/2024 09:50