Sannsynligvis dukket de første romanifolk/tatere opp i Norge omkring 1511.
Norske romanifolk/tatere
Romanifolk er en av de fem nasjonale minoritetene i Norge. Noen i denne gruppen vil kalles romanifolk, mens andre vil kalles tatere.
Vi vet at romanifolk/tatere har bodd i Norden siden 1500-tallet. Til å begynne med ble gruppen godt mottatt, men dette forandret seg etter reformasjonen i 1536. Fordi romanifolk/tatere reiste rundt var de vanskelige å få til å betale skatt, og myndighetene ville ikke ha dem i Norge. Til å begynne med ble de første utvist. Noen år senere ble romanifolk/tatere lyst fredløse av kongen. Å bli lyst fredløs betyr at hvem som helst kan ta livet av deg uten lov og dom. På slutten av 1500-tallet ga den daværende kongen ordre om at omstreifere skulle fanges og drepes. Dette gjaldt også romanifolk/tatere.
Visste du at..?
Noen foretrekker navnet tatere, andre foretrekker romani. Andre brukte navn er reisende og vandriar.
Vi tror at norske romanifolk/tatere stammer fra den første gruppen rom/sigøynere som dukket opp i Norge. Dette er en annen etnisk gruppe enn norske rom/sigøynere i dag. Rom/sigøynere har bodd i Norge siden 1800-tallet og har en annen kultur og språk enn norske romanifolk/tatere.
I 1951 ble det forbudt for omstreifere å bruke hest. Hesten ble byttet ut med håndkjerre, sykler og siden med bil. På 1960-tallet ble det vanlig å bruke campingvogn. Selv om loven ble laget for å få romanifolk/tatere til å bo ett sted, var det likevel ikke så enkelt. Det var nemlig ingen som ville ha romanifolk/tatere som naboer på 50- og 60-tallet.
Drøftings-oppgaver
Hvorfor foretrekker noen navnet "tatere", mens andre foretrekker "romanifolk"?
Visste du at..?
I 1845 ble de reisende telt i Norge. Justisdepartementet lagde i 1846 en liste over de personene som var navngitt. Denne lista ble kalt «Fantefortegnelsen». Lista hadde 700 navn og det stod litt om hver enkelt. Dette var nyttig for lensmenn og politi, og gjorde at de reisende lettere kunne finnes.
Selv om tatere/romanifolk ikke slo seg ned i hus i Norge før på 50- og 60-tallet finnes det stedsnavn på vanlige oppholdssteder. Noen eksempler på dette er «Fantholmen» ved Kristiansand, «Fantehølet» på Bjørkøya i Langesundsfjorden og «Fantodden» ved Kragerø.
At noe er uten hjemmel i en lov betyr at det faktisk ikke står i loven.
Politikken overfor romanifolket/taterne fra siste halvdel av 1880-tallet og utover 1900-tallet var diskriminerende overgrep. Denne politikken hadde som sitt mål at folket skulle tilpasse seg resten av samfunnet og slutte å reise omkring. Minst 125 nordmenn av reisende slekt ble sterilisert etter steriliseringsloven av 1934. Å bli sterilisert betyr å bli operert sånn at man ikke kan få barn. Dette pågikk fram til 1977. Romanifolk/tatere ble sterilisert uten hjemmel i denne loven. I tillegg har minst 1500 barn blitt fjernet fra foreldrene sine.
Drøftings-oppgaver
Hvorfor var det så viktig for myndighetene å få reisende folk til å slutte å reise?
Visste du at...?
"Skammens stein" står på en fellesgrav for døde fra Gaustad sykehus, gravlagt på Ris kirkegård. Man tror at mange av de gravlagte er tatere/romani/reisende som døde etter å ha blitt lobotomert eller sterilisert.
7. mai hvert år markeres overgrepene mot taterne/romanifolket i en seremoni ved "Skammens stein".
Lobotomering er en slags operasjon i hodet. Sterilisering er en operasjon som gjør at man ikke kan lage barn etterpå.
Norske myndigheter behandlet folk sånn at mange er redde for å si at de er romanifolk/tatere. Det er også uenighet om hvilket navn som skal brukes. Dette har ført til at det i dag er to store romanifolk/tater-organisasjoner i Norge, Taternes Landsforening (TL) og Landsorganisasjonen for Romanifolket (LOR).
Drøftings-oppgaver
Hvorfor heter steinen i teksten "Skammens stein"?
Les mer
aldrimer22juli.no:Nasjonale minoriteter i Norge, Diskriminering, Elias Akselsen
Utdanningsdirektoratets hefte om nasjonale minoriteter: http://www.udir.no/globalasset...
Store norske leksikon: https://snl.no/romanifolk
Allkunne, om språket norsk romani: http://www.allkunne.no/framside/sprak/sprak-i-verda/norsk-romani/7/978/
Glomdalsmuseet, Latjo drom; romanifolkets/taternes kultur og historie: http://old.glomdalsmuseet.no/html/romani/latjo-drom/
Bilder:
- Feiring av romanifolk/tateres kultur og musikk i Glomdalen. Kilde: Latjo drom/Glomdalsmuseet.
- Minnemarkering ved "Skammens stein" på Ris i Oslo. Prest Stig Utnen legger ned blomster. Foto: Kommunal- og moderniseringsdepartement/Flickr
Sist oppdatert: 13/10/2020 14:18