flip it

Rasisme og diskriminering

Det finnes lover mot rasisme og diskriminering. Ordet rasisme dukket opp i på en tid hvor mange mente at mennesker kan deles inn i ulike raser som har ulik verdi. Dette er det ikke mange som mener nå. Ordet har fått en annen betydning, nå betyr rasisme en oppfatning av at mennesker har ulik verdi på grunn av kultur, religion, etnisitet, nasjonalitet og geografisk bakgrunn.

Rasisme og diskriminering

Store deler av Kunnskapsløftets generelle del kan knyttes til temaet rasisme og diskriminering. Her er kun en liten del tatt med.

Frå Kunnskapsløftet generell del, Det meiningssøkjande mennesket:

Synet på menneskeleg likeverd og vørnad er ein spore til stadig på nytt å sikre og utvide fridommen til å tru, tenkje, tale og handle utan skilje etter kjønn, funksjonsevne, rase, religion, nasjon eller posisjon. Dette grunnsynet er ei varig kjelde til endring av samfunnet for å betre menneska sine kår.

Frå Kunnskapsløftet generell del, Det meiningssøkjande mennesket, Kristne og humanistiske verdiar

Oppfostringa skal byggje på det syn at menneske er likeverdige og menneskeverdet ukrenkjeleg.

Ho skal grunnfeste trua på at alle er unike: kvar og ein kan komme vidare i eigen vokster, og individuell eigenart gjer samfunnet rikt og mangfaldig. Oppfostringa skal fremje likestilling mellom kjønn og solidaritet på tvers av grupper og grenser. Ho skal vise kunnskap som ei skapande og omformande kraft, både til personleg utvikling og humane samkvemsformer.

Frå Kunnskapsløftet generell del, Det meiningssøkjande mennesket, Kulturarv og identitet

Skolen har fått mange elevar frå grupper som i vårt land utgjer språklege og kulturelle minoritetar. Utdanninga må derfor formidle kunnskap om andre kulturar, og utnytte dei høve til rikare innhald som minoritetsgrupper og nordmenn med annan kulturell bakgrunn gir. Sikker kunnskap om andre folk gir eigne og andres verdiar ein sjanse til prøving. Oppfostringa skal motverke fordommar og diskriminering, og fremje gjensidig respekt og toleranse mellom grupper med ulik levevis.

    Forslag til oppgaver

  • Brown eyes blue eyes (se film med Jane Elliots eksperiment). Dele klassen inn i grupper etter øyefarge (eller andre ytre kjennetegn som ikke nødvendigvis gir de samme skillelinjene som de tradisjonelle rasebegrepene gjør. Avhengig av klassens sammensetning.). Gi den ene gruppen fordeler på bekostning av den andre. Bytt etter en stund. I det originale eksperimentet varte det en uke før rollene ble byttet. På mellomtrinnet er det sannsynligvis hensiktsmessig å bytte etter kortere tid, men uansett er det nødvendig å diskutere hva som skjer i en gruppe som blir inndelt slik.

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne:

  • Utforskaren: • lese tekstar om menneske som lever under ulike vilkår, og drøfte kvifor dei tenkjer, handlar og opplever hendingar ulikt

  • Historie: • framstille oppdagingsreiser europearar gjorde, skildre kulturmøte og samtale om korleis dette kunne opplevast

  • Samfunnskunnskap: • samtale om kjærleik og respekt, variasjon i seksuell orientering og samliv og familie og diskutere konsekvensar av manglande respekt for ulikskap

  • Filosofi og etikk: • samtale om etniske, religiøse og livssynsmessige minoriteter i Norge og reflektere over utfordringer knyttet til det flerkulturelle samfunnet

  • Filosofi og etikk: • diskutere rasisme og hvordan antirasistisk arbeid kan forebygge rasisme

Videoforslag til undervisningen

  • Jane Elliots kjente brown eyes - blue eyes-eksperiment. Kortversjonen er å dele klassen inn i grupper etter øyefarge. Den første uka (evt første dagen) får den ene gruppa (de brunøyde) alle fordeler, de blir fortalt at de er litt bedre enn den andre gruppa osv. Den andre uka (evt andre dagen) byttes rollene. For videregående skole er selve eksperimentet litt vel naivt, men filmen kan brukes som utgangspunkt for diskusjon. Er det nok å bli fortalt at en egenskap gjør deg til et høyerestående menneske?

  • Dansk video om den såkalte "dukketesten". Barn med ulike etniske bakgrunner blir introdusert for dukker som er både mørkhudede og lyshudede. De aller fleste, også de mørkhudede barna, vil ha den lyseste dukken. Interessant eksperiment som sier noe om hvilke idealer som råder i samfunnet, og hvor tidlig vi blir påvirket av dem. Også interessant å problematisere både når det gjelder metoden og tolkningen.

  • Racism in the elevator - den første av tre korte filmer som sett i sammenheng sier ganske mye om fordommer og rasisme.

  • Racism at the bus stop - den andre av tre korte filmer som sier noe om fordommer og rasisme. NB! Noe vold og stygg språkbruk.

  • The blind date - den tredje av filmene som samlet oppsummerer fordommer og rasisme.