«Kongen er ansvarlig for folket, ikke for Gud!» (Jean-Jacques Rosseau, fransk forfatter og filosof)
Demokrati
Ordet demokrati betyr ”folkestyre”. I sin reneste form innebærer dette rett og slett at det er folket som bestemmer den politiske utviklingen av et samfunn.
Demokrati er en styreform som innebærer at makten til å styre gis til folket. Demokratiets grunnidé er at man gjennom en fri og åpen diskusjon skal kunne påvirke beslutninger som angår egen livssituasjon. Demokrati er altså en styreform der folket har retten til å ta beslutninger. I Norge skjer dette representativt. Det vil si at vi delegerer bort makten vår ved valg, til politikere som representerer partier, som igjen representerer oss innbyggere på Stortinget. Stortinget er dermed et nasjonalt, folkevalgt organ.
Visste du at...?
Ordet demokrati er opprinnelig gresk og består av to deler, ”demos”, som betyr folk, og ”kratein”, som betyr å styre.
Demokratiet var styreformen i enkelte greske bysamfunn allerede ca 500 år før Kristus.
Høy valgdeltakelse er viktig i et demokrati. I Norge er valgdeltakelsen synkende, noe som gir grunn til bekymring. I noen land har man ikke bare stemmerett, men også stemmeplikt.
Definisjon på demokrati
Det finnes ingen enkel definisjon på demokrati, eller enighet om hvilket system som er mest demokratisk. Men det er noen ting som bør være tilstede for å kunne kalle et land demokratisk. Det må avholdes frie, regelmessige og hemmelige valg mellom konkurrerende partier, og hver person har én stemme. Avgjørelser må tas etter flertallsbeslutninger, samtidig som alle grupper i et samfunn må være representert og ha mulighet til å ytre sin mening, særlig om saker som berører dem. I norsk sammenheng har det vært viktig å sørge for at majoritetsbefolkningen legger til rette for at minoritetsbefolkningens ønsker også tas hensyn til. De viktigste sosiale og politiske rettighetene må også være på plass i et samfunn som kan kalles demokratisk, for eksempel organisasjonsfrihet, ytringsfrihet og pressefrihet.
Drøftings-oppgaver
Hva skiller demokrati fra andre styreformer?
Visste du at...?
Direkte demokrati er når vi utøver makten direkte, som for eksempel i folkeavstemninger, selv om dette ikke forekommer så ofte i Norge.
Demokratiske rettigheter ikke er noen selvfølge mange steder i verden. Et flertall av menneskene i verden lever under styresett som ikke regnes som demokratiske, og mange har få eller ingen muligheter til å påvirke hvordan landet styres.
Montesquieus maktfordelingsprinsipp går ut på at statsmakten skal fordeles på tre uavhengige institusjoner: en lovgivende, en utøvende og en dømmende makt. I Norge er dette Storting, regjering og domstolene.
Det moderne demokratiet
Det moderne demokratiet forbindes gjerne med opplysningstiden og den franske og den amerikanske revolusjon på slutten av 1700- og begynnelsen av 1800-tallet. Disse ga blant annet grunnlaget for nye, liberale og demokratiske grunnlover, kongeveldets fall, universelle menneskerettigheter og innføringen av parlamentarismen. Den norske grunnloven av 1814 ble for eksempel regnet som en av de mest liberale og demokratiske i sin tid. På denne tiden ble også grunnlaget for Montesquieus maktfordelingsprinsipp lagt. Maktfordelingen mellom lovgivende, utøvende og dømmende organer er vesentlig i det norske demokratiet. Tredelingen av makt mellom uavhengige organer som kan kontrollere hverandre hindrer maktkonsentrasjon og maktmisbruk.
Visste du at...?
Vernet av individets rettigheter, som f.eks. rettssikkerhet, forsamlingsfrihet og ytringsfrihet, står sentralt når man snakker om demokrati. Men oppfyllelsen av økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter er like viktige. Uten nødvendige goder som mat, husvære og utdanning har man lite overskudd til å delta i demokratiske prosesser.
Opplysningstidens filosofer var særlig opptatt av at demokratiske samfunn trengte opplyste innbyggere for å fungere optimalt. Demokrati krever derfor opplæring av alle individer i et samfunn, og utdanning er en av de viktigste faktorene for utvikling av demokratiet.
Demokrati og menneskerettigheter
Demokrati er nært knyttet til menneskerettigheter på flere måter. Menneskerettigheter har størst muligheter til å bli beskyttet og respektert i et demokrati, samtidig som det er vanskelig å tenke seg et demokrati uten respekt for menneskerettighetene. Individet er det grunnleggende elementet i begge, og nettopp individenes bidrag gir begge legitimitet. Demokratiet gir enkeltmennesket en stemme i utformingen av samfunnet, mens menneskerettighetene gir enkeltmennesket rettigheter overfor staten som staten har rett og plikt til å respektere og oppfylle.
Drøftings-oppgaver
Winston Churchill uttalte engang "It has been said that democracy is the worst form of government except all the others that have been tried." Hvilke fordeler og ulemper har demokratiet som styringsform?
Les mer
aldrimer22juli.no: Ytringsfrihet, Menneskerettskonvensjonen, Urfolk i Norge, "Aldri mer" 22. juli 2011, Nazisme, Fascisme, Undertrykking av samer i norsk historie
Store norske leksikon: https://snl.no/demokrati
Ung.no: http://www.ung.no/demokrati/1874_Hva_er_demokrati....
Nrk: http://nrksuper.no/super/valg/2013/08/12/demokrati... og http://www.nrk.no/skole/emnedetalj?topic=oid:T2375... og http://www.nrk.no/skole/artikkeldetalj?article=oid...
Bilder:
- Design fra "Stem og bestem"-kampanjen til Agenda X, ungdomsavdelingen til Antirasistisk senter. Fra www.agendax.no
- Foto: Lisa Risager/Flickr
- Foto: Samir Madad. 2016
- Foto "This is democracy": Charlie Owen/Flickr
Sist oppdatert: 18/08/2017 18:57