flip it

Rasisme og diskriminering

Det finnes internasjonale og nasjonale lover mot rasisme og diskriminering. Ordet rasisme har sin opprinnelse i en tankegang om at mennesker kan deles inn i ulike raser som har ulik verdi. Denne oppfatningen er det i dag få som deler. Ordet har fått annen betydning, og i dag regnes rasisme som en oppfatning av at mennesker har ulik verdi på grunnlag av kultur, religion, etnisitet, nasjonalitet og geografisk bakgrunn.

Rasisme og diskriminering

Store deler av Kunnskapsløftets generelle del kan knyttes til temaet rasisme og diskriminering. Her er kun en liten del tatt med.

Frå Kunnskapsløftet generell del, Det meiningssøkjande mennesket:

Synet på menneskeleg likeverd og vørnad er ein spore til stadig på nytt å sikre og utvide fridommen til å tru, tenkje, tale og handle utan skilje etter kjønn, funksjonsevne, rase, religion, nasjon eller posisjon. Dette grunnsynet er ei varig kjelde til endring av samfunnet for å betre menneska sine kår.

Frå Kunnskapsløftet generell del, Det meiningssøkjande mennesket, Kristne og humanistiske verdiar

Oppfostringa skal byggje på det syn at menneske er likeverdige og menneskeverdet ukrenkjeleg.

Ho skal grunnfeste trua på at alle er unike: kvar og ein kan komme vidare i eigen vokster, og individuell eigenart gjer samfunnet rikt og mangfaldig. Oppfostringa skal fremje likestilling mellom kjønn og solidaritet på tvers av grupper og grenser. Ho skal vise kunnskap som ei skapande og omformande kraft, både til personleg utvikling og humane samkvemsformer.

Frå Kunnskapsløftet generell del, Det meiningssøkjande mennesket, Kulturarv og identitet

Skolen har fått mange elevar frå grupper som i vårt land utgjer språklege og kulturelle minoritetar. Utdanninga må derfor formidle kunnskap om andre kulturar, og utnytte dei høve til rikare innhald som minoritetsgrupper og nordmenn med annan kulturell bakgrunn gir. Sikker kunnskap om andre folk gir eigne og andres verdiar ein sjanse til prøving. Oppfostringa skal motverke fordommar og diskriminering, og fremje gjensidig respekt og toleranse mellom grupper med ulik levevis.

    Forslag til oppgaver

  • Brown eyes blue eyes

  • Hvem vil du bo sammen med?

    Oppgave for hele klassen. Egner seg også som refleksjonsoppgave for lærere. Deltakerne kan jobbe med rangering hver for seg, i par eller i grupper.

    Familien din skal leie ut en sokkelleilighet, og du får være med på å bestemme hvem leietakerne skal være.

    Du får utdelt en liste over interesserte personer hvor følgende opplysninger er oppgitt.


    Opplysninger gitt innledningsvis

    1. Afrikansk familie, fem barn.

    2. Familie fra USA, mor, far og to barn.

    3. Geir (28), rørlegger.

    4. Stian (34), lege.

    5. Espen (35), vakt på utested.

    6. Hussain (45), muslim.

    7. Linda (23), glamourmodell.

    8. Aslaug (72), pensjonert baker.

    Deltakerne rangerer hver for seg hvem de har mest lyst til å leie ut til. Diskuter i plenum hvorfor man har valgt akkurat den rekkefølgen. Del ut nye opplysninger om de enkelte.


    Nye opplysninger:

    1. Begge foreldrene er diplomater.

    2. Konservative jøder.

    3. Har ofte besøk av kjæresten sin på overnatting.

    4. Spiller i band.

    5. Politisk aktiv.

    6. Bodd i Norge i 23 år.

    7. Har begynt å studere på Universitetet.

    8. Inviterer ofte inn på nybakte kaker.

    Deltakerne rangerer hver for seg hvem de har mest lyst til å leie ut til nå som de har fått nye opplysninger. Diskuter i plenum hvorfor man har valgt akkurat den rekkefølgen. Del ut nye opplysninger om de enkelte.


    Nye opplysninger 2:

    1. Eier et landsted (et slott) i Frankrike. Tar gjerne med seg venner dit.

    2. Far er rabbiner og har ofte religiøse og politiske samlinger hjemme.

    3. Er homofil.

    4. Har akkurat mistet legelisensen sin og fått sparken, øver derfor på slagverket sitt hele dagen.

    5. Bakgrunn i nynazistisk miljø.

    6. Politimann.

    7. Nyfrelst, sluttet som modell, studerer teologi.

    8. Følger med på alt som skjer, og har bestemte meninger som hun alltid deler.


    Debrifing og evaluering:

    • Hvilke kriterier valgte du leieboere ut fra?
    • Rangerte du forskjellig i forhold til de tre listene?
    • Hva sier dette i så fall om fordommer?
    • Hvor riktige er våre fordommer? Stemmer våre fordommer alltid med virkeligheten?
    • Har vi gode grunner for våre fordommer?
    • Hva er våre fordommer vanligvis basert på?
    • Er det en bestemt type gruppe du ville unngå hvis du kunne?
    • Er det en bestemt type gruppe du alltid føler deg åpen og positiv til?
    • Har alle kulturer fordommer?
    • Er noen kulturer mer fordomsfulle enn andre?
    • Er det mulig å leve våre liv uten fordommer?
    • Leder fordommer alltid til diskriminering?
    • Har du noen gang selv opplevd å bli diskriminert?
    • Har du selv noen gang oppført deg diskriminerende mot andre?

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne:

  • drøfte årsaker til at fordommar, rasisme og diskriminering oppstår og kva tiltak som kan motverke dette (Individ, samfunn og kultur)

  • diskutere korleis makt og innverknad kan variere på grunnlag av etnisitet og sosioøkonomiske forhold (Politikk og demokrati)

Videoforslag til undervisningen

  • Jane Elliots kjente brown eyes - blue eyes-eksperiment. Kortversjonen er å dele klassen inn i grupper etter øyefarge. Den første uka (evt første dagen) får den ene gruppa (de brunøyde) alle fordeler, de blir fortalt at de er litt bedre enn den andre gruppa osv. Den andre uka (evt andre dagen) byttes rollene. For videregående skole er selve eksperimentet litt vel naivt, men filmen kan brukes som utgangspunkt for diskusjon. Er det nok å bli fortalt at en egenskap gjør deg til et høyerestående menneske?

  • Dansk video om den såkalte "dukketesten". Barn med ulike etniske bakgrunner blir introdusert for dukker som er både mørkhudede og lyshudede. De aller fleste, også de mørkhudede barna, vil ha den lyseste dukken. Interessant eksperiment som sier noe om hvilke idealer som råder i samfunnet, og hvor tidlig vi blir påvirket av dem. Også interessant å problematisere både når det gjelder metoden og tolkningen.

  • Racism in the elevator - den første av tre korte filmer som sett i sammenheng sier ganske mye om fordommer og rasisme.

  • Racism at the bus stop - den andre av tre korte filmer som sier noe om fordommer og rasisme. NB! Noe vold og stygg språkbruk.

  • The blind date - den tredje av filmene som samlet oppsummerer fordommer og rasisme.